- 1. Når blir engstelse til en angstdiagnose
Frykt er en normal følelse som alle kan kjenne på og som hjelper oss til å flykte eller ta opp kampen dersom det er noe som det objektivt er grunn til å være redd for. Det er når frykten blir overdreven i forhold til situasjonen at vi snakker om overdreven frykt eller eller angst.
Engstelse blir et problem når det gjør at en ikke lenger tør å gjøre ting som en har lyst til og som hemmer en mye i hverdagen. Når angsten blir urimelig sterk og blir svært funksjonsnedsettende for et barn er det sannsynlig at barnet fyller kriteriene for en diagnose.
Ytterligere informasjon om ulike typer angstdiagnoser får du ved å gjennomgå modulene i "Angstyper" som du finner på hovedsiden i e-RISK.
- 2. Hvor viktig er det å finne en årsak til angsten for å få hjelp
Det er ikke nødvendig å finne årsaken til angsten for å ha god nytte av opplegg bygd på kognitive atferdsterapeutiske prinsipper (KAT). En kan fint ha effekt at KAT uten at en må finne ut grunnen til at en har fått angst. I mange tilfeller er det heller ikke noen åpenbar grunn til at en sliter med angst.
Fokus i KAT er å jobbe med angstsymptomene ved at en utsetter seg for det som en er redd for uten samtidig å trygge seg selv.Noen ganger har angsten sammenheng med tidligere belastninger i livet og som bør annerkjennes, men det betyr likevel ikke at fokus i behandlingen trenger å være på disse livshendelsene.
Det er lite forskningsmessig evidens på at en kan snakke seg ut av angsten. De fleste trenger å trene på å tåle angstfølelsen og utsette seg for det man frykter her og nå.
- 3. Hva er effekten av kognitiv atferdsterapi ?
Kognitiv atferdsterapi (KAT)er den tilnærmingen som har best dokumentert effekt for angstlidelser både hos voksne og barn som sliter med angst.
Kognitiv atferdsterapi er også den behandlingstypen som Helsedirektoratatet anbefaler som førstevalget for angstlidelser.
Dette gjelder fortrinnsvis der angstlidelse er det som klienten strever mest med. Studier viser at andelen som har effekt av kognitiv atferdsterapi er fra 50-80 % litt avhengig av type angst og alder.
- 4. Hvor i landet finnes det Mini-RISK grupper?
Mini-RISK grupper har eksistert sden 2020 og tilbudet finnes så langt kun på Sørlandet, men målet er å spre tilbudet til andre deler av landet. Det finnes også tilsvarende mestringskurs basert på kogntive atferdsterapeutiske prinsipper andre steder i Norge, men de aller fleste skoler i Norge har ikke tilgang til lavterskeltilbud.
Det kan likevel hende at kommunene har andre tilbud i som f.eks Rask psykisk helsehjelp (gjelder kun for personer over 16 år) eller ulike former for grupper/individualterapi som foregår på andre arenaer enn på skolen.
Dersom angst er det primære problemet til barnet ditt, er det sannsynlig at barnet ditt vil ha behov for hjelp av fagperson med kompetanse på å behandle angst etter kognitive atferdsterapeutiske prinsipper. Slik sitasjonen er i Norge i dag er det desverre mange barn med angst som kun blir tilbudt støttesamtaler, som ikke er spesielt effektivt for å mestre angst.
De fleste med angst vil ha behov for et strukturert opplegg (i gruppe eller individuelt) basert på kognitive atfersterapeutiske prinsipper. Som forelder anbefaler vi deg å etterlyse et slikt tilbud for barnet ditt. Det trenger ikke være Mini-RISK, men noe som er tilsvarende.
- 5. Hva bør en gjøre dersom kognitiv atferdsterapi ikke har effekt
Dersom ungdommen din har gått i kognitiv atferdsterapi (KAT)(enten i spesialisthelsetjenesten eller i skolehelsetjenesten) og ikke fått hjelp, kan det være at han/hun trenger en helt annen type tilnærming (f.eks familieterapi, traumeterapi, emosjonsfokusert tilnærming, mentaliseringsbasert terapi, metakognitiv terapi etc).
En del ganger handler manglende effekt om at eleven strever med mange ting på en gang og at det ikke kun dreier seg om angst. Noen ganger handler det også om at det er reelle påkjenninger i elevens liv (mobbing, utrygge hjemmeforhold etc.) som gjør eleven utrygg og en må da jobbe for at barnet skal bli trygg før en eventuelt starter med eksponeringstrening.
Det kan også være at KAT ikke er utført på en systematisk og grundig måte og at dette er grunnen til manglende effekt.
- 6. Hva er fordelene med å gå i gruppeterapi eller mestringsgruppe for angst ?
Mange ungdommer kjenner seg alene med problemene og synes det er godt å få støtte fra andre ungdommer med tilsvarende problemer. Så selv om det ofte er litt nifst i starten, er gruppe noe som de fleste opplever som veldig meningsfullt. Det er lettere å trene på noe som er vanskelig når en kan gjøre det sammen med andre som også sliter med angst.
For ungdommer som sliter med sosial angst kan grupper være spesielt nyttige da det ofte er god eksponering i det hele tatt å møte opp i gruppen. Mange med sosial angst har også reelt negative samspillserfaringer fra tidligere. En del sliter med selvfølelsen og har mindreverdighetskomplekser og kjenner mye på skam. De opplever at de ikke er gode nok- det er noe feil med en. Å gå i gruppe kan da fungere som en arena der en kan øve seg på å tre fram, etablere relasjon til andre og bli møtt på behovet for å bli anerkjent og sett. Det blir fort en arena der en kan vise hvem en er - bak fasaden en ofte viser for omverdenen. Så i tillegg til å bli mindre redd, vil en godt fungerende gruppe redusere skamfølelsen som mange med sosial angst sliter med.
- 7. Når er angsten så alvorlig at ungdommen min bør bli henvist til BUP ?
Engstelse blir et problem når det gjør at en ikke lenger tør å gjøre ting som en har lyst til og som hemmer en mye i hverdagen. Når angsten blir urimelig sterk og er funksjonsnedsettende for barnet ditt bør du ta kontakt med helsesykepleier eller fastlege . De kan vurdere om det er mest hensiktsmessig å få hjelp gjennom skolehelsetjenesten eller om angsten er så alvorlig at barnet ditt bør henvises til BUP (avdeling for barn og unges psykiske helse).
Terskelen bør imidlertid være lav for å ta kontakt med helsesykepleier for å få hjelp med lettere angst. Milde til moderate former for engstelse blir som regel avvist av spesialisthelsetjenesten.