Psykens ABC består av en rød og en grønn side. På den røde siden skriver en om problemet og lite lure måter å løse problemet på, og på den grønne siden skriver en om hva som kan være løsningen på problemet. Jeg startet med å skrive opp en situasjon jeg var redd for f.eks. Redd for å presentere foran klassen. Så skrev jeg ned hvilke tanker jeg trodde jeg vil få dersom jeg skulle presentere. Typiske tanker jeg hadde var “Jeg kommer til å få panikkanfall”,” Jeg vil se nervøs ut”,” Jeg kommer til å rødme”,” Jeg kommer til dumme meg ut”. Det verste var at jeg virkelig trodde på disse tankene. For meg var disse tankene nesten 100% sanne, så på skalaen der jeg skulle skrive hvor mye jeg trodde på tankene skrev jeg 90 %. Det som kjennetegner rødtankene er jo at de er overdrevne, urealistiske og lite hjelpsomme, men det skjønte jeg ikke da. Og når jeg trodde så sterkt på tankene var det jo helt logisk å bli redd og på en skala fra 1-10 for meg var det å presentere foran de en klar 10er på angstskalaen.
Så skulle jeg skrive ned hvilke kroppslige reaksjoner jeg trodde jeg ville få dersom jeg skulle presentere og hvor sterkt ubehaget ville være på en skala fra 0-10. Det jeg [L2] var redd for skulle skje var at jeg ville begynne å “hyperventilere, skjelve, rødme og få vondt i magen” I boksen Atferd skrev jeg ned hva jeg pleide å gjøre for å trygge meg selv. Jeg hadde fått en ordning med kontaktlærer at jeg slapp å gjøre det. De gangene jeg måtte gjøre det i en mindre gruppe brukte jeg å trygge meg selv ved at jeg forberedte meg overdrevent mye, og holdt ekstra hardt i manuset slik at de ikke skulle se at jeg skalv. Jo mer konkret en kan være på ulike tryggingstriks en bruker jo bedre.
Ved å fylle ut den røde siden fikk jeg en oversikt over et av angstproblemene mine. (Animasjon der de røde maskotene flyr over skjermen). Så ble jeg utfordret til å komme med forslag til hva jeg kunne gjøre annerledes. Hva kunne være [L3] mer hensiktsmessig eller lurt å gjøre? Under Atferd på den grønne skrev[L4] jeg opp en konkret ting som jeg kunne trene på for til slutt å tørre å presentere foran klassen, f.eks. presentere foran to venninner med høy stemme og blikk-kontakt. Jeg skulle også lete etter noen tanker som kunne gi meg kraft til å gjennomføre dette, og en tanke som hjalp meg veldig var “dette har du klart før en gang, du kan klare det igjen”.
Så var oppgaven å bestemme meg for å prøve ut det som jeg hadde skrevet opp. Etter at jeg faktisk hadde testet ut dette og øvd sammen med et par stykker i klassen, skulle jeg skrive ned om angsten var like ille som jeg trodde på forhånd, og hva jeg egentlig hadde kjent i kroppen. Det jeg erfarte var at det som jeg var redd for at skulle skje, skjedde i mye mindre grad enn jeg hadde trodd. Så etterpå satte jeg 4 på angstskalaen, og jeg hyperventilerte ikke i det hele tatt, og skalv og rødmet også mye mindre enn jeg hadde tenkt på forhånd. Og det førte til at jeg trodde mindre og mindre på rødtankene og noen av rødtankene gikk helt vekk . Jeg fikk også flere grønntanker angst er ubehagelig, men du kan ikke dø av det”. Jeg lærte meg at det er alternative måter å se en situasjon på. Målet er å bevege seg mer og mer over på den grønne sida.