Modul 1 - Tilrettelegging

e-RISK er tenkt som et verktøy for lærere som ønsker å bidra til å redusere engstelse hos elever i skolen. e-RISK for lærere inneholder de tre følgende moduler: 

1. Tilrettelegging: Hvordan kan lærere støtte elever på en best mulig måte og slutte med uhensiktsmessig tilrettelegging.
2. Lærerstøtte gjennom eksponeringstrening: Hvordan kan lærere støtte opp om pågående terapi/mestringsgruppe enten den foregår på en BUP eller i regi av skolehelsetjenesten
3. Universelle undervisningsopplegg: Inneholder tre undervisningsopplegg for forebygging av engstelse hos elever.

• Det anbefales at lærere ser gjennom eRISK i sin helhet for å få best mulig utbytte av lærer-modulene. Spesielt de sju  hovedfilmene og de sju ungdomsmodulene bør gjennomgås.
• Bruksområdet for e-RISK for lærere er flere. Hovedmåsettingen er å få tips til hvordan håndtere engstelige elever enten de  går i terapi i spesialisthelsetjenesten eller får hjelp i skolehelsetjenesten.  e-RISK kan også være nyttig der engstelsen er så mild at samarbeid med andre instanser ikke er nødvendig, men der lærer likevel kan ta bruk mange av prinsippene/vertøyene i kognitiv atferdsterapi.

• Omfanget av engstelige barn er økende og det vil som oftest være flere barn og unge i hver klasse som sliter med engstelse i større eller mindre grad. Ca 20 % av alle elever har engstelse som i større eller mindre grad er funksjonsnedsettende.
• Lærere kan spille en viktig rolle for engstelige elever nettopp fordi barn og unge bruker mye av sin tid på skolen og som oftest utspiller angsten seg på skolen.

• Å møte engstelige barn på en hensiktsmessig måte i en travel hverdag kan være utfordrende. Skolehverdagen for de fleste lærere er krevende og det er lite tid til å følge opp enkeltelever som sliter med psykiske problemer. Skolens oppgave er å lage et trygt klasse-og læringsmiljø for alle elever, noe som innebærer at de  aller fleste lærere  legger til rette for at barn skal slippe å kjenne på angst- i aller beste mening. De fleste lærere vil naturlig trygge engstelige elever slik at de kan bli mottagelig for læring.  
• Paradoksalt vil mye trygging for engstelige elever ha motsatt effekt, nemlig at det øker engstelse og unngåelse som igjen gjør eleven mindre mottagelig for læring. Den store fallgruven i skolehverdagen er at mange lærere gjør alt for mye for at det enkelte barn skal slippe å kjenne på ubehagelige følelser. Alt for mange får hjelp til å unngå - ikke til å utsette seg for det som elevene frykter. Konsekvensen blir at elevene blir fratatt muligheter for mestring. Den beste måten å støtte et engstelig barn på er å  hjelpe de gradvis til å tåle angstfølelsen. Når engstelige barn får erfaring med at det de frykter ikke pleier å skje, eller skjer i mindre grad enn de tror, bruker angsten å gå ned av seg selv. 
• Husk at elever som sliter med engstelse trenger forståelse for at det er vondt å slite med angst, men at de samtidig trenger å bli utfordret til å utsette seg for ting som de frykter. Dette er viktig for at eleven skal oppnå mestring og utvikle seg til å bli et selvstendig individ der engstelsen ikke blir et hinder for livskvalitet og personlig modning.

I filmen under deler to ungdommer sine erfaringer med hvordan skolen tilrettela for at de kunne slippe unna det som de fryktet.

Mange lærere og helsesykepleiere vil kjenne seg i igjen i erfaringene som Ingeborg og Julie formidler. I filmen under deler noen lærere og helsesykepleiere sine erfaringer med hvordan skolen tilrettelegger for at elever skal slippe det som de frykter. De har alle vært gruppeledere i mestringskurset Mini-RISK som er en mestringsgruppe for engstelige elever som foregår på skolen.

På samme måte som lærere vil de fleste foreldre tilrettelegge for at barna i minst mulig grad skal kjenne på angst. I filmen nedenfor deler noen foreldre sine erfaringer med hvordan de klarte å slutte med uhensiktsmessig tilrettelegging. Disse foreldrene har deltatt på RISK-grupper eller gått i individualterapi  på en BUP.

• Hva som er hensiktsmessig og uhensiktsmessig tilrettelegging for engstelige elever er ikke alltid så lett å vite. Som tommelfingerregel er det uhensiktsmessig å tilrettelegge uten en plan for at eleven skal mestre det som eleven blir fritatt for.
• Et typisk eksempel på uhensiktsmessig tilrettelegging er når en elev får fritak fra f.eks muntlige framføringer gjennom hele ungdomsskolen uten en målrettet plan for at eleven til slutt skal mestre å snakke foran klassen. Fritak bør alltd være tidsbegrenset og innebære en konkret plan på hvordan elevene kan mestre ting som de ikke tør å gjøre.
• Det meste av tilrettelegging kan være hensiktsmessig så lenge det er en del av en felles plan om gradvis endring. Det kan være nyttig å legge en slik plan sammen med helsesykepleier/sosiallærer eller annen fagperson med kompetanse på engstelse dersom eleven er mye plaget med angst.

Kryss av i skjemaet under for å kartlegge hvilken type tilrettelegging du selv eventuelt gjør for elever som unngår og er redd for ulike situasjoner.

NB: Gjelder der tilretteleggingen skjer på grunn av engstelse og ikke andre typer problemer som f.eks atferdsproblemer, ADHD eller autisme.

Kryss av for hvor mye du eventuelt har trygget elever den siste måneden.

• Uhensiktsmessig tilrettelegging vedvarer en del ganger fordi man som lærer kan frykte reaksjonene man kan få fra foreldre, elever, kolleger eller andre instanser. En del lærere kan oppleve et stort press fra foreldre som ønsker ulike former for tilrettelegging for barnet sitt. De vet egentlig at de burde gjort noe annet, men klarer ikke stå imot presset. 
• Mange lærere tilrettelegger mye for å forhindre at elever holder seg hjemme. Dersom de  f.eks. ikke tilrettelegger for at eleven kan ha muntlig prøve kun foran lærer, kan det være en risiko for at eleven ikke møter opp på skolen. Og møter ikke eleven på skolen kan det i verste fall  føre til manglende vitnemål eller karaktergrunnlag, noe som lærere gjør mye for å unngå. Redsen for skolefravær blant lærere kan imidlertid lett føre til overdrevent mye tilrettelegging. Faren er da at fraværet over tid øker fordi elevenes angst øker i takt med all tilretteleggingen. 

• Mange er redde for å forverre angsten eller gjøre noe skadelig. En del lærere opplever også at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å møte engstelige elever på en hensiktsmessig måte.
• Tilrettelegging blir også en "praktisk" løsning der og da og mange opplever at de ikke har tid, krefter eller rammer til å jobbe mer systematisk med å redusere tilretteleggingen. De vet godt at de tilrettelegger for mye, men savner et støtteapparat rundt seg for å jobbe mer systematisk med å endre tilretteleggelseskulturen.
• Tilretteleggingen som lærere gjør for at engstelige elever skal slippe å kjenne på angst tar veldig mye tid på de fleste skoler. Noen skoler har valgt å bruke mye ressurser på kompetanseheving generelt på håndtering av engstelse, og har blant annet implementert lavterskelgrupper for engstelse som tiltak for å redusere engstelse hosl elever. Skolene gjør dette fordi de tenker at satsingen kan gjøre at hver enkelt lærer vil bruke mindre tid på tilrettelegging. Og ikke minst at en da vil kunne hjelpe engstelige elvever på en mer effektiv måte enn tidligere.

Hva er årsaken til at du selv tilrettelegger for at elever skal slippe å kjenne på angst. Trykk på det svaret som stemmer best for deg.

• På samme måte som engstelige elever lærer seg å bruke Psykens ABC, anbefaler vi at du som lærer bruker dette skjemaet som et verktøy for å få oversikt over egne utfordringer knyttet til å møte engstelige elever på en god måte. For en grundigere innføring i Psykens ABC, gå igjennom modul 4 for ungdom.
• Se en film om hvordan en ungdom fyller ut Psykens ABC. Bruk det som inspirasjon til å karlegge dine eventuelle utfordringer som lærer i å møte engstelige elever

Under ser du et eksempel på hvordan en lærer har fylt ut Psykens ABC knyttet til at en elev har muntlig framføring kun foran lærer

Fyll ut Psykens ABC for en utfordring som du selv opplever knyttet til håndtering av engstelige elever. Har du ingen utfordringer knyttet til engstelige elever kan du skrive inn en annen utfordring i livet ditt kun for å øve deg på å bruke skjemaet. Les først forklaringen nedenfor på hva som skal skrives inn i de ulike boksene. 

 Situasjon

Skriv ned en situasjon som du synes er utfordrende å takle knyttet til at en elev har engstelse. Vær så konkret og spesifikk som mulig.

Rødtanke

Skriv ned hvilke tanker du får i situasjonen som er overdrevent negative, urealistiske eller ikke hensiktsmesige, og som gjør det vanskelig for deg som lærer å mestre situasjonern. Angi hvor mye du tror på tankene. Hvor sannsynlig er det at tankene dine stemmer fra 0-100 %

Følelse

Skriv ned følelsen du tror at du vil få /får i situasjonen og angi hvor sterk følelsen vil være på en skala fra 0-10

Kroppslige reaksjoner

Skriv ned hvilke kroppslige reaksjoner du tror at du vil få og hvor mye du tror at de kroppslige reaksjonene vil være tilstede på en skala fra 0-10

Atferd

Skriv ned hva du gjør som ikke er så lurt eller hensiktsmessig i forhold til elev(er). Hva gjør du som du tenker at du vil gjøre mindre av eller bør endre, og som du tenker ikke er en god måte å håndtere en engstelig elev på.

 Atferd

Skriv ned hva du ønsker å gjøre annerledes. Hva kan være mer hensiktsmessig å gjøre. Vær så konkret som mulig. Bestem deg for å prøve ut det som du har skrevet opp.

Grønntanke

Er det noen alternative måter å se situasjonen på? Kan du tenke noe mer konstruktivt eller nyttig? Hva kan du si til deg selv som ville vært hjelpsomt? Skriv ned tanker som kan hjelpe å gjøre ting annerledes.

Eksempler på slike tanker kan være:

• Selv om det er tøft å pushe eleven til å gjøre det han/hun er redd for, er det nødvendig for at eleven skal kjenne på mestring
• Elveven tåler å kjenne på angst
• Jeg tåler å se at eleven har det "midlertidig vondt" for å få kontoll på angsten

Følelse

Skriv ned følelsen du fikk etter at du prøvde ut ny atferd og hvor sterk følelsen var på en skala fra 0-10.

Hva skjer i kroppen

Etter at du har prøvd ut ny atferd så skriv ned hvilke kroppslige reaksjoner du fikk og hvor sterkt de var tilstede på en skala fra 0-10 der 0= ikke tilstede og 10 = svært mye tilstede

Fyll ut din egen Psykens ABC nedenfor:

Er det skolens ansvar å følge opp engstelige elever ?

• Noen hevder at oppfølgingen av elevens psykiske helse ikke er skolens oppgave, og at det tar tid, oppmerksomhet og ressurser bort fra det lærerne egentlig skal gjøre- undervisning og læring.
• Selv om en del lærere helst skulle ønske at de kun kunne fokusere på undervisning, er ikke dette i tråd med verken opplæringsloven, nasjonale føringer og anbefalinger. For eksempel sier  den nye  læreplanen fra 2020 at skolen har et ansvar for å avdekke utfordringer tidlig og sammen med andre instanser gi elvene den hjelpen de trenger. Et av virkemidlene for å styrke barn og unge i hvordan de møter utfordringer i hverdagen sin  er også implementeringen av Kunnskapsløftet (2020) hvor  Livsmestring og folkehelse skulle inn på timeplanen. 
• Det er ingen tvil om at skolen de siste årene har fått økt press og ansvarsområde i forhold til å legge til rette for at elever med psykiske problemer skal få et godt læringsutbytte, og en del opplever at  arbeidsoppgavene er komplekse i forhold til hva de er utdannet til. Mange opplever også at det verken er rammer eller ressurser eller nok ledelsestøtte til å følge opp engstelige elever slik de kunne tenkt seg.

Hva er forskjellen på uhensiktsmessig og hensiktsmessig tilrettelegging for engstelige elever

• Skolen har som kjent et ansvar for å tilrettelegge for et godt og trygt læringsmiljø for alle elever. Elever som sliter med angst vil i mange situasjoner kjenne seg så utrygge at de i liten grad er mottagelig for læring. Selv om elever som sliter med ulike grader av angst/enstelse har krav på tilrettelegging, er det et problem i norsk skole at tilretteleggingen ofte er uhensiktsmessig.
• Definisjonen må uhensiktmessig tilrettelegging slik vi definerer det i e-RISK er tilrettelegging der eleven slipper å gjøre det som de frykter uten at det utarbeides en plan for at de skal mestre det de er redd for. Et typisk ekspemel er der eleven får fritak fra muntlige presentasjoner hele ungdomsskolen uten at det jobbes systematisk med hvordan eleven skal mestre dette. 
• Definisjonen på hensiktsmessig tilrettelegging er tilrettelegging der skolen jobber systematisk med hvordan en elev skal mestre det som eleven ikke tør. Eksempel på dette vil være at eleven gradvis øver seg på vanskeligere og vanskeligere situajoner der målet til slutt er å mestre det eleven ikke tør. En slik trappetrinnsplan med øvelser av ulik vanskelighetsgrad bør utarbeides i samarbeid med sosiallærer, helsesykepleier og/eller andre fagpersoner med kompetanse på kognitive atferdsteraputiske prinsipper, med mindre det det dreier seg om lett og avgrenset engstelse.

Hvordan minske uhensiktsmessig tilrettelegging for engstelige elever på skolen

• Ingen lærere ønsker å tilrettelegge på en uhensiktsmessig måte for engstelige elever, men i en travel skolehverdag blir det likevel resultatet. Erfaringer fra grunnskoler i Kristiansand er at når sosiallærere får opplæring i kogntive atferdsterapeutiske prinsipper, føler de seg tryggere på hvordan møte  engstelige elever og deres foreldre på en mer hensiktsmessig måte enn tidligere.
• På grunnskolene i Kristiansand blir sosiallærere sammen med helsesykepleiere opplært til å drive lavterskelgrupper for engstelige elever på skolen. Økt kompetanse på engstelse hos sosiallærer gjør også at sosiallærer kan brukes som en  ressursperson for andre lærerne som trenger hjelp til hvordan de f.eks skal møte en elev som har mye skolefravær på grunn av engstelse. En stor fordel med å gi økt kompetanse til sosialærere er at de er tilstede på skolen hele tiden og er derved  i en posisjon til å endre en tilretteleggelseskultur på en annen måte enn fagpersoner utenfra vil klare. De kan snakke med kollegar i lunsjen og undervise på personalmøter og foreldremøter. På den måten kan de overføre viktig kunnskap til sentrale personer rundt engstelige elever.
• Et annet tiltak kan også være å bruke universelle klasseromsopplegg for forebygging av engstelse. I modul 3 for lærere kan du finne eksempler på tre undervisningsopplegg som kan anvendes med dette som formål.
• Årsaken til at skoleledelsen bør velge å satse på komptanseheving for håndtering av engstelse er at skolen uansett  bruker veldig mye tid på  all mulig slags tilrettelegging. Dette gjelder f.eks. gjennomføring av prøver, eksamener, muntlige framføringer, undervisning utenfor klasserommet mm. Over tid vil sannsynligvis mer effektiv håndtering av engstelse føre til at  skolen totalt får frigjort tid og ikke minst at mange flere elever vil få bedre hjelp. Erfaringen fra Kristiansand er at bred kompetanseheving krever støtte fra øverste skoleledelse i kommunen.

I modul 2 vil du få mer konkrete tips til ulike måter du som lærer kan støtte engstelige elever på.