Generalisert angst

I denne modulen vil du lære mer om hva som kjennetegner generalisert angst og overdreven bekyrming

Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av de siste 14 dagene?

Hvis du bruker mye tid og energi på å bekymre deg så er det kanskje fordi det føles som om bekymringen hjelper deg. Bekymringer kan ofte framstå som falske venner. De sier de vil hjelpe deg, men egentlig vil de bare ha deg til å bruke en masse tid og energi på dem uten å få noe igjen. Nedefor er det noen vanlige eksempler på hvordan bekymringer lurer oss til å tro at de hjelper. Klikk på de du kjenner deg igjen i og se hvordan bekymringen prøver å lure deg.

 Når jeg bekymrer meg viser jeg at jeg bryr meg

• Det er vanlig å føle at bekymringer er en måte å vise at du er glad i folk og bryr deg. Men tenk over om det å bekymre seg er det samme som å vise at man bryr seg.
• Hva tror du en god venn blir mest glad for at du gjør: 1. Skrive til dem at du tenker på ham/henne eller 2. Bruker en time på å bekymre deg om han/henne uten å si ifra at du gjør det. 

Når jeg bekymrer meg får jeg tenkt gjennom mine problemer

• Det er vanlig å føle at bekymringer hjelper oss med å løse et problem. Men tenk over om det å bekymre deg virkelig er det samme som å løse et problem.
• Hvis du skal finne ut om du har nok penger til nye sko, hva går fortest: 1. Se hva sko koster, se hvor mange penger du har, vurder om du har råd. 2. Sett av en time til å tenke gjennom alt - kanskje prisen går opp og ned, kanskje det finnes sko som ligner, kanskje du har mindre penger enn du tror.

Når jeg bekymrer meg er jeg bedre forberedt om noe ille skulle skje

• Det er vanlig å føle at bekymringer hjelper oss med å være forberedt om noe ille skulle skje. Men tenk over om det å bekymre seg virkelig fører til at du er bedre forberedt.
• Hvis du visste at om ett år kommer du til å si noe dumt til en du går på skolen med - hvordan vil du da helst bruke tiden frem til da: 1. Leve livet vanlig frem til da, treffe venner og gjøre det du liker. 2. Bruke tiden på å forberede deg så du er klar når det skjer, selv om det går ut over venner og fritid.

Se en film om hva som kan være en typisk måte å bekymre seg på.

Hvis du bruker mye tid og energi på å bekymre deg så har du sikkert prøvd å la være bekymre deg. De fleste synes imidlertid at det er vanskelig å bare stoppe å bekymre seg. Det føles som bekymringene er ukontrollerbare. Bekymringstanken får deg til å tro at den bestemmer over deg. Nedenfor kan du lese om  typiske måter bekymringer får deg til å føle at du mister kontrollen.

 Når jeg først bekymrer meg kan jeg ikke stoppe

 Det er veldig vanlig å føle at man ikke kan stoppe sine bekymringer og at de spinner i hodet helt ute av kontroll. Tenk over om det finnes noen ganger du har klart å bli avbrutt og koble vekk dine bekymringer. Har du for eksempel opplevd at du bekymret deg, men glemte hva det gjaldt for fordi en venn ringte til deg?

Jeg blir syk av mine bekymringer - de er farlige

Det er veldig vanlig å føle at man kan bli syk av sine bekymringer. Kanskje du kjenner at du får vondt i hodet eller magen fordi du bekymrer deg og er redd for at du skal bli ordentlig syk. Du kan også føle at fordi du tenker på at du blir syk kan det være det virkelig kommer til å skje. Heldigvis kan man ikke tenke seg syk.

Jeg kan bli gal hvis jeg ikke slutter å bekymre meg

Det er veldig vanlig å føle at man holder på å bli gal når man bekymrer seg mye. Kanskje du er redd for at du skal bekymre deg så mye at du ikke klarer å tenke lenger. Prøv å sett deg ned i en time og prøv så hardt du kan å bekymre deg for alt du kan komme på.  Heldigvis kan man ikke tenke seg gal.

Johann er 16 år og bekymrer seg nesten hele tiden. Han har mange ting som er viktige for han og han vil gjerne gjøre ting på en best mulig måte.

Under ser du Johann sine målsettinger: Kryss av riktig alternativ for at han skal klare å oppnå målsetningen.

Hvis en er plaget av mye med bekymringstanker, finner en ofte noen strategier som gjør at de føles mindre ubehagelige. Disse kan vi kalle tryggingsstrategier. Tryggingsstrategier hjelper med å dempe ubehag en kort stund, men over tid gjør de faktisk at du blir mer redd. Eksempler på vanlige tryggingsstrategier kan være:

• Spørre om bekreftelser (på ting du egentlig vet)
• Sjekke kalenderen/ukeplan veldig ofte (selv om du vet hva du skal)
• Lese ALT om noe man lurer på eller se ALLE videoer (selv om du ikke egentlig finner ut noe mer)
• Unngå situasjoner der man er usikker (selv om du skjønner at det ikke går an å bli mere sikker) 

Tonje er 15 år og bekymrer seg nesten konstant. Spesielt er hun bekymret for å komme for sent på skolen og sliter med å sovne fordi hun tenker gjennom hvordan hun skal unngå å komme for sent. Ofte kommer hun en halvtime for tidlig og er lei av å stresse med det.

Se hvordan hun har brukt Psykens ABC for å utfordre bekymringstankene om å komme for sent ved å klikke på alle boksene.

Hvis du føler at bekymringstankene hjelper deg kan det være lurt å sjekke ut om de stemmer, eller om de er en falsk venn som ikke hjelper deg. Nedenfor er det en øvelse som du kan gjøre nå for å undersøke om dine bekymringer hjelper deg til å være bedre forberedt hvis det skjer noe ille. 

Trinn 1 

 Gjør dette med en gang: Klyp deg selv hardt i armen inntil det gjør vondt (men stopp når det begynner å gjøre vondt). På en skala fra 0-10 (hvor 10 er veldig vondt) hvor vondt var det? Husk dette tallet mens du går videre til neste steg.

Trinn 2

Bruk det neste minuttet på lese det som står her og virkelig tenk over det som står: Ok, nå vil jeg at du skal forberede deg mentalt på at du skal klype deg selv i armen. Jeg vil at du skal prøve å gjøre det like hardt som du akkurat gjorde. For å forberede deg skal du tenke på hvordan det kommer til å kjennes ut. Tenk på hvor vondt det kommer til å bli. Se for deg smerten du kjenner når du klyper deg selv. Bare kjenn etter og se om du kan forberede deg mentalt på å klype deg selv. Når du har brukt et minutt på dette kan du gå videre til neste trinn

Trinn 3

Nå skal du klype deg selv i armen helt til det gjør vondt (men stopp når det begynner å gjøre vondt). På en skala fra 0-10 (hvor 10 er veldig vondt) hvor vondt var det? Hvordan var det i forhold til første gang. Tror du det hadde blitt bedre hvis du hadde brukt en time eller ti timer på å forberede deg?

Ideen med denne øvelsen er å sjekke om bekymringene er noe som hjelper eller bare er slitsomme. Akkurat som i denne øvelsen kan du sjekke hva som stemmer ved å prøve å gjøre ting to ganger. Første gang kan du bare hive deg ut i det og se hvordan det går. Andre gang kan du prøve å bekymre deg i forkant og se om det hjelper.

Hvis du føler at  du ikke kan kontrollere dine bekymringstanker kan det være lurt å sjekke ut om det stemmer, eller om du faktisk har noe kontrol. Nedenfor er det en øvelse som du kan gjøre nå for å undersøke om du har noe kontroll, eller om dine bekymringer kan kontrollere deg. 

Før 

 Vi skal sjekke om vi kan få dine bekymringer til å ta kontroll over deg. Hvis de tar fullstendig kontroll kan de styre hvor du går og hva du tenker på. Vi skal sjekke om de virkelig er så sterke. I denne øvelsen vil jeg at du skal forsøke så godt du kan å få dine bekymringer til å ta kontrollen. Jeg vil at du skal bekymre deg så mye du kan helt til du mister kontrollen. Tror du at du klarer det?

Under

Nå skal du bekymre deg helt til du mister kontrollen. Tenk på noe som du bekymrer deg overdrevent over. Forsøk å bekymre deg så mye som du kan. Forsett helt til du føler at dine tanker spinner helt ut av din kontroll.

Etter

Nå får du tre oppgavver:

1: Tenk på hva 2+2 er.

2. Reis deg opp og prøv å klø deg på nesen.

3. Si navnet ditt høyt (hvis du kan).

Er du enig i at dersom du klarte oppgavene har ikke bekymringene klart å ta kontrollen?

Ideen med denne øvelse er å sjekke om bekymringene kan kontrollere hva du gjør og tenker. Du kan alltid sjekke om det stemmer ved å bestemme deg for noe konkret du vil gjøre (for eksempel ta en dyb pust eller telle til tre) og se om du klarer det. 

Velg rett svar på spørsmålene:

Gratulerer med gjennomført modul!